For mange har Våler en litt ukjent, men svært spennende rolle fra andre verdenskrig. For da Tyskland, i april 1940, okkuperte Norge hadde allerede staten kjøpt 5700 dekar i Våler og det forelå store norske planer om en leir til hærens luftforsvar, med egen ny flyplass.
Men da okupasjonen var et faktum igangsatte Quislingregjeringen bygging av en leir for Arbeidstjeneste på Haslemoen. Den sto ferdig i 1943, men tyskerne hadde sett planene for en storflyplass.
Wehrmacht så taktiske fordeler ved de norske planene. Flyplassen ville ligge midt i landet med en avstand som vanskeliggjorde allierte flyangrep. Videre kunne man med langtrekkende bombefly operere mot allierte mål i Nordsjøen. Beliggenheten mot angrep østover var også gunstig og i jan 1944 startet arbeidet.
Arbeidet skulle bli utført av tyske Organisasjon Todt. Arbeidskraften var 400 tyske og norske arbeidere og ca 1000 russiske krigsfanger. Da de i august 1944 var ferdig hadde de allerede bygde opp hele flyplassen, togforbindelser og fire forskjellige leire. Området var på om lag 6000 dekar som inkluderte en flystripe på 1800 meter og 4,5 kilometer med rullebaner og tilhørende flyparkeringslommer.
Etter krigen gjenbrukte det norske Forsvaret deler av de tyske installasjonene. Selve flystripa ble sjelden brukt selv om Luftforsvaret, frem til begynnelsen av 90-tallet, hadde en avdeling med observasjonsfly, den såkalte Haslemo-kråka, plassert på Haslemoen. Da leieren ble nedlagt solgte Forsvarsbygg hele området til Våler kommune.
Hele dette området utgjør i dag et militærhistorisk kulturlandskap, og mange spor er fortsatt relativt intakte. Slik som mitraljøsestillinger, bunkers, imponerende grunnmurer, og ikke minst veistrukturen og flystripa, med både rullebane, taxebane og et bevart hangargolv.
Frivillige har så langt tatt vare på historien og dokumentert den på egen nettside. Det er ingen tvil om at de krigshistoriske minnene i Haslemoen-området er viktige kulturminner og kan leve videre gjennom aktiv kulturformidling.
