Slaget på Bergens våg sto 12. august 1665 og var et sjøslag i Bergen under den andre anglo-nederlandske krig. Slaget ble utkjempet mellom en engelsk og en nederlandsk flåte. De dansk-norske styrkene i byen kom med i kampen på nederlandsk side, og dette er den eneste gangen Bergenhus festning har vært i kamp.[3] Slaget endte med nederlandsk seier.
En flåte på seksti nederlandske skip, deriblant ti skip fra Det nederlandske ostindiske kompani med svært verdifull last, søkte under forfølgelse av engelske krigsskip tilflukt i Bergens nøytrale havn. England og De forente Nederlandene var på den tida i krig med hverandre i den såkalte andre anglo-nederlandske krig, og Fredrik III, konge av Danmark-Norge, var usikker på hvilket land han skulle støtte. Han inngikk i hemmelighet en avtale med engelskmennene om å dele byttet om man angrep skipene.
Kongens avgjørelse kom for sent fram til Bergen, og da engelskmennene gikk til angrep satte garnisonen på Bergenhus seg kraftig til motverge.
Tidlig om morgenen den 12 august begynte de engelske trommeslagerne og trompeterne å spille, og nederlenderne forstod at kampene snart ville begynne.
Rundt klokken fem om morgenen den 12. august gav kontreadmiral Teddiman ordre om å åpne ild mot de nederlandske skipene som lå noen hundre meter unna. Nederlenderne besvarte ilden.
I striden kom nederlendernes overlegne ildkraft til sin rett, så klokken 10:00 flyktet engelskmennene, og seilte nordover.
